Trådsurr
Noen filsofiske betraktninger i en strikkehverdag. Jeg er jo så vanvittig glad i mange farger. Jeg jobber også ganske hardt (noen vil si litt i overkant) med å sette sammen farger som "ikke passer". Filosofien er enkel - jo mer "feil" jeg gjør i fargesammensetningene - jo finere synes jeg det blir. Det vil si ... sånn etterhvert...Paradokset blir komplett når tometeren er to meter. Ble det virkelig så utrolig mange løse tråder? Det er ganske tidkrevende å feste dem, men gleden over fargene veier heldigvis tyngre! Jeg skal ikke mate med teskje, men jeg er ikke fri fra å tenke at problematikken med ett også føltes global:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar